Holberg Cantata (Edvard Grieg)

Music files

L E G E N D

Disclaimer

How to download

ICON	SOURCE
	Pdf
	MusicXML
	MuseScore
	File details
	Help

• (Posted 2020-05-01)  CPDL #58353:       

Editor: Eyolf Østrem (submitted 2020-05-01).   Score information: A4, 14 pages, 353 kB   Copyright: CC BY NC SA

Edition notes: MusicXML source file(s) in compressed .mxl format.

General Information

Title: Holberg Cantata
Composer: Edvard Grieg
Lyricist: Nordahl Rolfsen

Number of voices: 5vv   Voicing: TTBB

Genre: Secular, Cantata

Language: Norwegian
Instruments: A cappella

First published: 1884

Description: Commisioned for the 200th anniversary of Norwegian author Ludvig Holberg in 1884. Grieg was not very enthusiastic about it; he wrote: "Musically, I've been bored lately. I've had to write a cantata for male choir a cappella. I shall have to conduct it outdoors in Bergen, on 3 Dec. I can imagine it vividly: snow, hail, storm, thunder, a huge male choir with open mouths, into which the rain will pour, and myself conducting in a raincoat, wintercoat, galoshes and umbrella! Afterwards a cold, of course, or who knows which disease! Oh well, that's also a way to die for your country! (30 Oct 1884)." The cantata may not be on the level of his other work for the same occasion, the Holberg Suite, but it is not as bad as Grieg himself feared. After the performance, he wrote "It sounded good, at least, albeit fairly popular-rough."

External websites:

Original text and translations

Norwegian text

Fædrenejord, hvor Jubelskaren bølger!
Du, som de svundne Slægter kjærlig dølger,
Fædrenejord!
Mindernes kor
Gjennem Luften følger
Festtogets spor.

Paa Bergensfjorden blank og blaa
Seired det Store over det Smaa:
Syngende Salmer paa blodigt Dæk
Jagede Sverre Magnus væk;
Og medens her Kong Haakon sad,
Knoppedes togang Blomst og Blad:
Hvor Kjærlighed raa’r og Geniet saar,
Rinder af Jorden en dobbelt Vaar.

Men vi fik Kulde og Tynge igjen,
Sløvede Sind og valne Mænd;
Kongshallen stod vel i Sne og Blæst
Kongelig Tankke var sjelden Gjæst.
Vinterens Himmel har dog en Krans
Flammende Navne med Nordlysglans,
Høit skal de hædres og høiest hans!

Hvor Bakkeheldet
Med Bølgerne mødes,
Her under Fjeldet
Holberg fødes.
Tidlig hans Frænder
Fra ham døde;
Huset brænder
Og lægges øde;
Aldrig hans Gjerning kan synke i Grus:
Hver Landets Borger laaner ham Hus.

Tidlig han fandt det
Trangt under Heien,
Længted mod Havet,
Mod Verdensveien;
Havet, der gaar til
Fremmede Lande,
Tankernes Hav
Med de fjerne Strande.
Ud han fløi, den letteste Skude,
Og han blev længe, længe derude.

Nu flages der fra Stavn til Stavn,
Thi atter staar han i Bergens Havn
Og skjænker mildt sit Verdensnavn
Til Byen, der bar hans Vugge.
Den Langfartseiler, den rige Mand,
Der gav sit fattige, trange Land
En Horizont med Evighedsrand,
Kan vel vore Øine dugge.

Værn, Fader Holberg! Fædrejorden
Herinde mellem Bjergene!
Brug Spottens Lyn, lad Lattertorden
Henrulle over Dvergene!
Med Viddets hvasse Pil du naa
De Store, som er bittesmaa.

Lær os at staa som du paa Grunden,
Der gjemmer vore Fædres Ben,
Med Blikket vendt mod Himmelrunden,
Hvor Luften bølger høi og ren!
Lær os at seile modigt frem,
Til Ære for vort elskte Hjem!

Lær os, som du, i tættest Taage
Med Smil at hige mod vort Maal!
Lær os ved Vinternat at vaage,
Du Kjæmpevagt, med Ild og Staal!
Hold du den aaben, Bergens Vaag,
For Verdenstankers Bølgetog!